Min indre rasist

Søskenkjærlighet, asymtriske relasjoner og en kikk inn i min egen rasistiske navle

Hva bestemmer hvor du hører til? Hva avgjør om du passer inn? Hvem skal definere deg?

Det finnes en liten filmsnutt i arkivene til NRK av en liten, sjenert jente som leies ned en flytrapp på Fornebu. Jenta leier en flyvertinne som har passet på henne. Jenta har flydd fra Korea med et armbind der det står at hun heter Kyong Sook og hun skal til familien Øfsti. Min storesøster som alltid har vært en del av livet mitt. Helt til en vårdag midt på 90-tallet. Hun ringte og sa at hun hadde kjøpt billett til Korea, tur-retur, men var ikke sikker på om hun kom tilbake til Norge. «Kanskje jeg finner en søster eller bror der» sa hun og dro. Men jeg da? Er ikke jeg søsteren din? Vil du ikke være min søster lenger?

Min søster var en av de første korea-adopterte barna som kom til Norge. Hun var lenge den eneste med svart hår og mørk hud i skolegården, på klassebildet, rundt bålet på speidern og i skolekorpset.

Min fortelling er betrakterens blikk på en oppvekst med min søster som, for meg, var helt lik meg selv, selv om hun hadde annerledes hudfarge. En oppvekst som også innebar ungdomstid i Brumunddal på 80-tallet med det store rasist-slaget og bygda som snudde ryggen til nynazistene. Det var mange ting jeg ikke så, skjønte eller tok inn over meg.